Siste helg i Beograd

Her kommer en liten oppdatering fra helgas begivenheter.

Fredag var vi ute og spiste på en lokal restaurant ved navnet tre hatter. Siden vi ikke hadde reservert et bord ble vi henvist til et koselig bord rett utenfor restauranten. Maten var veldig god:) Da vi skulle til å spørre om regningen, kom det et band og stilte seg rundt bordet vårt. De spilte tre sanger av type folkemusikk før vi forsto at de ville ha penger, ikke applaus mellom hver sang:p vi gav dem tydeligvis rikelig med tips, for vi fikk servert sang nr fire før de flyttet seg til neste bord. Med etterklang fra trekkspill og banjo i ørene gikk vi fornøyde hjem. Og endelig fikk Silje og Ann-Iren kjøpt seg hver sin etterlengtede pose med popcorn! (denne har de gledet seg til siden dag 1!)

Endelig fikk Ann-Iren og Silje popcorn! Ca 5 kr for en pose;)

På lørdag var det veldig varmt, hele 28 grader kunne vi lese på gradestokken utenfor leiligheten vår. Ann-Iren og Silje benyttet dagen hovedsakelig til shopping, mens Jørgen og Ingrid nøyt sol og utsikt fra en benk ved festningen. Vi rakk en liten tur på MC’ern før vi dro til en ungdomsklubb som blant andre Ivana er leder for. Det var skikkelig gøy! Noen snakket litt engelsk, og de var veldig interesserte i å bli kjent med oss – og nå er vi blitt bestevenner på face:) Etter både koselig snakk og mimelek dro vi hjem til leiligheten for å slappe av, før vi skulle få kjenne litt på hva Beograds uteliv hadde å by på. Sammen med Ivana og noen av hennes venner dro vi på forskjellige utesteder, en var en bokhandel og den andre hadde en kjempe fin utsikt 🙂 Dette ble en lang og fin dag!

Silje er klar for mer shopping!

Mens vi venter.. 🙂

Søndag møtte vi Zorica og Aleksander igjen. Vi tok taxi ut til den nye delen av Beograd. Der har de mange båter som er puber og restauranter. Vi gikk en liten tur langs elvebredden, før vi satte oss i en koselig liten båt med blomster og god stemning. Heldigvis ble det ikke så seint, vi skulle nemlig opp kl 05.30 i dag! Det gikk fint 🙂

«Resturants & Bars» på vann;)

Og nå er det forresten blitt omgangssyke på barnehjemmet, så vi gleder oss masse til resten av uka 🙂

Snækkas!

Reklame

Movements of Belgrade

Nå er det på tide med et lite innlegg i vår lille blogg fra Serbia. Det har vært travelt de siste dagene, så her kommer et lite glimt fra siste dagers bevegelser i Beograd.

Søndag bestemte vi oss for å tusle en tur i en av de store parkene i Beograd, nærmere bestemt Kale Megdan. Egentlig er dette et stort festningsområde med parkanlegg rundt. Søndag er jo hviledag, så et rolig parkbesøk var egentlig det vi trengte før en ny uke skulle ta til. I det ganske varme vært ble det også tid for litt iskrem.

Tirsdag var vi i dyreparken i Beograd med barna, og det var ulike reaksjoner fra barna sin side. Noen syntes det var svært spennende å komme så nært dyrene, mens andre flyktet fra dem. Man kan trygt si at det var mye liv og røre.

I går møtte vi Zorica, som er en bekjent av en koordinator på vårt studie. Hun snakker norsk, så da kunne vi legge vår «gode» engelsk på hylla for en stund. Vi traff kjæresten til Zorica på en kafé  i nærheten av «Silicon Valley». Navnet på byområdet trenger ikke en nærmere forklaring. Det var svært avslappende kveld, og praten gikk lett. Etter dette bar turen hjem, og på veien fikk vi tips om noen gode restauranter med serbisk mat.

Dagen i dag var vi på besøk på Beograds eldste spesialskole. Den er 50 år gammel og har rundt 100 elever. Skolen har trinn fra 1.-8. klasse pluss førskole. Under skolegangen jobber elevene med å utvikle en hobby, som senere kan føre til en form for arbeid. Dette for å gi de en mer meningsfull skolegang og fremtid.

En smak av Kina

Da vi lørdags kveld bestemte oss for å spise ute, oppdaget vi fort hvor få restauranter det var i nærheten av leiligheten vår. Vi gikk derfor ned i sentrum for å finne noe mat. Å finne en restaurant skulle vise seg å være vanskeligere enn først antatt. Dette var fordi våre to eminente pannekakespisere ikke engang orket tanken på noe med ost. Derfor var alle pizzarestauranter og Italienske restauranter automatisk utelukket. Vi gikk en stund og kikket da Silje plutselig oppdaget en kinarestaurant. Etter noen vurderinger frem og tilbake, bestemte vi oss for å gå inn, noe vi var veldig glad for i ettertid.

Idet vi åpnet døren, ble vi nok en gang minnet på at det ikke er noen røykelov her nede. Vår frimodige Ingrid spurte derfor etter et røykfritt område, og vi ble vist opp i overetasjen. Rommet var faktisk helt tomt, og vi fikk aldri besøk av andre gjester mens vi satt her, foruten de som måtte gjøre sitt ærend på toalettet, da. Kelneren vår viste seg å være en festlig skrue, noe som gjorde kvelden vår veldig gøy. Vi fikk etterhvert bestilt, med hjelp av kelnerens anbefalinger. Så satte kelneren i gang med å varte oss opp. Når vi her snakker om oppvartning, er det viktig for oss å understreke at dette var oppvartning av ypperste klasse. Denne kelneren hadde virkelig dreisen og gjorde servering til en kunst. Hele gjengen tok utfordringen å spise med spisepinner, og sammen snufset vi oss gjennom måltidet.

Hele overetasjen for oss selv

Herlig mat

Klare for mat:)

Utpå kvelden ble vi mer og mer lattermilde og da kelneren spurte om vi ville ha dessert også, slo vi likegreit til med noen friterte bananer og ananaser, etter hans anbefalinger. Da han spurte om vi ville ha noe mer å drikke, diskuterte vi litt frem og tilbake før vi takket nei. Vi må nok ha virket veldig ubesluttsomme, for etter en stund kom kelneren ut med fire store vannglass og sa at det var på huset. Dermed ble vi enda mer imponerte over vår flotte kelner. Lattermilde som vi var måtte vi også ty til noen tårer der vi diskuterte hvorvidt vårt Beogradopphold har vært preget av mye bananspising, fra Ann-Irens bananbilde på Facebook før avreise til disse friterte bananene.

Dessert

Da vi omsider kom til betalingen av måltidet, var vi temmelig gavmilde med tips til kelneren. Likevel hadde vi ikke brukt mer enn rundt 100,- per person for middag, drikke og dessert. Før vi gikk fra restauranten, skrev vi en aldri så liten hilsen fra oss i gjesteboka. Hilsenen kan du lese på bildet nedenfor.

Hilsen fra oss:)

Shopping!

Lørdag 13. oktober bega Beogradgjengen seg ut på nye eventyr. Vi gikk på en buss med nummeret 83, registrerte billettene og hold oss fast mens bussen durte avgårde. Da vi hadde kommet oss over på den andre siden av elven, så vi en bygning med et stort skilt der det stod Shopping Center. Vi gikk da av bussen og vandret det lille stykket bort til det store bygget. Her gikk vi inn og fant oss en café hvor vi fant ut at vi skulle ta oss en matbit. Jørgen gikk for noe såpass utradisjonelt som pizza, mens Ingrid prøvde brokkoli- og potetsuppe. Ann-Iren og Silje fant ut at de ville prøve salte pannekaker med skinke, sjampinjong og ost. Det skulle vise seg å være en skikkelig bommert. Da maten kom, viste det seg nemlig å være noe som lignet på en krysning av lasagne og pai, der mesteparten av innholdet var ost. De andre to var heller fornøyde med valgene sine, mens både Ann-Iren og Silje måtte gi tapt halvveis i måltidet.

Da maten var konsumert, skilte vi lag for et par timer, og gikk på shopping for oss selv. Noen var litt bekymret for om de ville finne frem i det store senteret, men senteret viste seg å være særdeles logisk oppbygd, så det var ingen forkomne sjeler da to timer var gått. Det var nok Ann-Iren som fikk mest ut av shoppingen, der hun kom bærende på sine fem poser med et fornøyd smil om munnen. Jørgen og Ingrid hadde også fått kjøpt seg noe, mens Silje gikk tomhendt hjem. Likevel var alle fornøyde med dagen. Vi fant en liten sjappe, kjøpte bussbilletter og kom oss på samme bussen hjemover igjen. Der ventet noen timers avslapning før vi omsider tok turen ut for en matbit. Denne vil bli nærmere kommentert i neste innlegg.

Vi venter på bussen

On board

Ingrid liker å balansere i leddbussen:)

Jentene er klar!

Shoppingsenteret

Jørgen og Ingrid er fornøyde med maten

Ann-Iren og Silje med sine innbakte pannekaker

Jørgen med sin nye venn

Serbisk fest

Ivana, vår kjære veileder, tar oss ofte med ut og viser oss rundt her i Beograd. På fredag fikk vi beskjed om å være klare til kl. 22.00, uten noe hint om hva vi skulle gjøre. En litt halvsløv gjeng (vi er rimelig slitne når helga kommer) møtte opp utenfor leiligheten til avtalt tid med paraplyer og regnjakker (ja, det regner faktisk her også), og funderte på hva planene var. Etterhvert dukket en fjong og fin Ivana opp og fortalte at vi skulle gå å ta en drink.

Turen gikk først til en lokal og nyåpnet bar i sentrum hvor vi møtte en av Ivanas kompiser. Vi glemmer ofte at det ikke finnes noen røykelov her, for gang på gang blir vi passive røykere i de lokalene vi går inn i. Men utenom det, var det et veldig koselig sted. Noen av oss smakte nok en gang på det lokale ølet Jelen, denne gangen med blåbærsmak. Et friskt og godt innslag vil vi påstå.

Jelen med blåbærsmak

Etterhvert fortalte Ivana at vi var invitert til noen venner av henne. Vi pakket dermed sakene og vandret videre. Første stopp på veien ble for å kjøpe forfriskninger i form av drikkevarer, chips og sjokolade. Vi ble fortalt at det har vært litt frem og tilbake når det gjelder åpningstider for salg av alkohol her i Beograd. Fram til nylig var det ikke mulig å få kjøpt noe etter kl 22.00, men nå har de tydeligvis endret det slik at det går an å kjøpe hele døgnet.

Vi endte tilslutt opp i en leilighet til en av vennene hennes. De hadde tydeligvis holdt på en stund, for her var det noen som sov og noen som såvidt klarte å kommunisere med oss. De som var litt roligere på vodkaen (her er det tydeligvis vodka som gjelder) var derimot veldig pratsomme og hyggelige.

Kveldens høydepunkt var da de to som holdt seg til vann i glasset klarte å knekke vertens klappstoler. Vi fikk oss alle en god latter da først Silje og så Ingrid forsvant gjennom stolryggen.

Stolknekkerne

Kvelden vår sluttet her, vi var litt for slitne til å bli med på byen. Dermed kan vi enda ikke si noe om hvordan det berømte nattelivet til Beograd er. En kjekk kveld var det uansett! 🙂

Hele gjengen sammen med Ivana

Skolebesøk dag 2

I dag var vi og besøkte en av de videregående spesialskolene i Beograd. Vi møtte først rektoren, som takket velsignet at vi kom. Så fikk vi en omvisning på skolen, der vi fikk se se ulike utdanninger de hadde der. Det første rommet vi kom til var en slags gartnerutdanning der elevene lærte å lage oppsatser og kranser og å renovere parker. Vi fikk se noen av arbeidene de hadde gjort, og det var veldig imponerte. Den neste utdanningen rektoren introduserte oss for, var en utdanning innenfor Gutenbergs boktrykkekunst. Elevene jobbet med alt fra å forberede materialet på data, legge sidene klar til å bindes sammen og å lage permer på bøkene. Vi ble veldig fascinerte over de nydelige arbeidene vi ble vist her. I tillegg fikk vi med oss hver vår lille bok som en hilsen fra dem.

Videre kom vi til den mekaniske utdanningen, hvor vi fikk se noen arbeider i smijern. Her skal det nevnes at en av jentene fattet veldig interesse for Jørgen og spurte interessert om alder, før vi hørte et utbrudd som lød: «I love you!». Jørgen gikk vel lettere sjokkert herfra. En utdanning for pussig og lakkering av bil hadde de også. Disse guttene likte godt å arbeide, så vi forlot dem ganske kjapt, så de fikk arbeide videre. Vi kom så inn i en frisørsalong der elevene kan utdanne seg til frisørassistenter. Vi ble veldig imponerte over det vi fikk se her.

I løpet av omvisningen var vi også innom noen elever som skulle forberede seg på å utdanne seg ved skolen. Disse hadde autisme, og var glade i struktur og orden. Her skal det nevnes at en av gutta var veldig frempå, og dermed fikk smelt av et kyss på kinnet til en heller overumplet Silje. Rektoren så i dette øyeblikk ut som han ble veldig usikker på hva han skulle gjøre. Vi kan imidlertid informere om at kysset var slutten på fortellinga.

Vi fikk også vite at det var en kokkelinje ved skolen, men på grunn av hygienemessige tiltak, kunne vi ikke gå inn til dem. Da vi kom tilbake til rektors kontor, fikk vi imidlertid smake på resultatet av deres kokkekunster – noen helt fantastiske, ferske donuts ble satt frem for oss og fire heller sultne studenter gjorde det de kunne for å ikke kaste seg over maten. Donutsene smakte som en krysning av smultringer og vannbakkels og minte virkelig om det man kan kalle himmelsk!

Diverse arbeid fra elevene på gartnerlinja

Trykkerimaskinene

Bokpermene festes

Smijern fra elevene på mekanisk

I frisørsalongen

Rykende ferske og fantastisk smakfulle donuts-type-ting:)

Skolebesøk dag 1

I løpet av de to siste dagene har vi vært på skolebesøk:)
Vi har sett både skolen som barna fra barnehjemmet går på (1-9) og en videregående skole.
Dette er begge spesialskoler.

I går var vi bare på 1-9 skolen. En del av våre barn går i 1.kl på denne skolen (uavhengig av alder). Andre barn fra barnehjemmet sendes til andre skoler. Vi startet dagen med å hente alle barna ned fra 2. og 3.etg for å ta dem med i en minibuss. Barna synes at det er veldig gøy å kjøre buss! – det blir derfor fort litt smådårlig stemning når bussen stopper nå og da for rødt lys.

Da vi kom fram, sendte vi alle barna til deres respektive klasserom før vi satte oss på lærerommet for å få info om skolen. Ei av lærerne fortalte oss at det er 12 spesialskoler i Beograd, denne skolen er for barn med autisme og mentalretardasjon. På skolen jobber det blant annet et team på 6 personer med ulike spesialfelter. En er psykolog, logoped, fysioterapeut, sykepleier, atferdsvansker-pedagog og en vanlig pedagog.. Det første året elevene går på skolen utarbeider teamet IOP’er til alle barna.

Etter info-økten kom det ei dame inn med kald fanta til oss:) Med blodsukkeret på topp fortsatte dagen med en omvisning på skolen. Vi var innom alle klasserommene på skolen, det var veldig gøy! To av elevene leste dikt for oss, og ei sang en sang=) De syntes det var stas å møte oss og flere var veldig gira på å komme fram og hilse:)

Lærerne ved denne skolen har virkelig nok av utfordringer. I hver klasse er det mellom 4-8 elever og i flere av rommen satt det elever fra ulike klassetrinn. Noen av barna klarer ikke å jobbe med fellesaktiviteter, læreren må derfor fly mellom pultene for å hjelpe elevene med oppgaver som er skreddersydd for dem.

Det var mange ulike klasserom; datarom, logoped-rom, sanserom og gymsal. I friminuttene blir det satt på høy musikk i gangene som barna danser og synger til. Det er mye liv på denne skolen og elevene ser ut til å stortrives her:)

Etter omvisningen fikk vi velge et rom vi ville tilbringe resten av skoledagen i. Ann-Iren og Jørgen ble i gymsalen, mens Silje og Ingrid gikk til sanserommet. Helt på slutten av dagen møtte vi rektoren på skolen, han var veldig takknemlig for besøket. Så var skoledagen helt over, vi hentet barna våre igjen og durte av gårde til barnehjemmet for å få veiledning.

Dette var en kjempe fin dag, med mange inntykk:)

Skolemateriale

Jørgen i et av klasserommene

Fargerike og kule skap!

Klasserom

Glimt fra Beograd

Vi kan trygt si at vi storkoser oss her i Beograd. Fire studenter på samme plass, i en fremmed by, vil alltid føre med seg en del morsomme hendelser. Vi har hatt våre «bommerter» under vårt opphold i Beograd.  Vi har blitt advart mot litt ymse slag av taxier her i byen, og fikk virkelig erfare det på søndagens tur til Lake Ada. Vi satt oss inn i en ytterst skrall taxi, eid av en gammel mann, og durte av sted mot Lake Ada. Underveis hadde den gamle mannen, i all «hemmelighet», skrudd takstmeteret opp i dobbelt hastighet, og trodde at ingen av oss la merke til det. Noe som heller ikke hjalp på prisen var bilens maksfart på 50. Taxituren endte opp med en dobling av normal pris. Vi lo godt da vi også skjønte at mannen heller ikke hadde taxilisens.

 

En annen liten tabbe var nok et lite uhell. Den ene kvelden vi gikk i byen oppdaget vi at det var svært mange politimenn ute. Dette fikk oss til å lure. Jørgen, med sin rosa skjorte, fikk en del skeptiske blikk fra politiet.  Vi beveget oss derfor videre til et sted med mindre politifolk. Dagen etter fikk vi svaret på hvorfor det var så mange politifolk ute i gatene.  Det var mulighet for at en del homofile mennesker skulle samle seg den kvelden for en parade. Dette kunne medføre bråk. Klesvalget til Jørgen var kanskje ikke helt passende, men en god latter ble det uansett.

En dag skulle vi ha pølsemiddag. Vi hadde kjøpt inn alt vi trengte utenom pølsene. Vår språkkunnskap på serbisk er ganske laber, og noen ganger skulle vi kanskje brukt noe som kalles ordbok. Vi skulle innom slakteren på tirsdagen for å kjøpe et par pølser. Vi gikk inn i det vi trodde var en slakterforretning og bestilte tre pølser. Det hele så ut som en ferskvaredisk. Det vi egentlig hadde gått inn i var et gatekjøkken. Det ble litt nølende stemning når vi fant ut at vi hadde bestilt pølsekebab-meny. Det ble en lengre pinlig stillhet, før vi betalte og gikk. 

Om natten er det også mye liv i leiligheten. Silje har en tendens til å snakke i søvne. Natt til mandag vartet Silje opp med tidenes søvnsnakk. Det låt slik: » UÆÆÆÆÆ!!!! Å fy fillen, eg skvatt.» Det hadde tydeligvis vært ganske høyt, for Ann-Iren og Ingrid våknet av utropet. Ann-Iren flyttet «forskrekket» ut i stuen. Silje derimot, hun sov videre og ante fred og ingen fare.

Vi kjenner ingen i oppgangen vår, og dermed fant Ingrid ut den ene kvelden å gjøre oss nærmere kjent med en av oppgangens leiligheter. Hun skulle egentlig skru på lyset, men med «et uhell» trykket hun på  ringeklokken til en tilfeldig i oppgangen. Vårt bedagelige tempo opp trappene ble plutselig skiftet ut til full spurt. Vi ble i et kort glimt kjent med en av naboene.

Klesvask er som oftest et helt vanlig gjøremål. Når vasken er ferdig, henger man opp tøyet på et tørkestativ. Ann-Iren har en annen visjon på dette området. Hun liker å tørke tøyet (trusa) ved å vifte dem rundt i lufta. Dette kalles manuell sentrifuge.

Prææææækast!

Jørgen varter opp jentene

Som den eneste hanen i gjengen, syns vi jenter at Jørgen klarer seg veldig bra. Idag slo han på stortromma og disket opp med hjemmelaget varm sjokolade til alle. Er det noe vi jenter liker så er det jo sjokolade, og det gjorde virkelig susen etter en lang dag med jobbing. Jørgen er forresten singel, så dersom noen ønsker å bli varta opp av en kjekk og energisk kar, så er det bare å ta kontakt;)

Nå skal vi slappe av med «Jakten på kjærligheten» (takk til Ann-Irens kjære Asbjørn for lån av sumoen), før det er kveld. Imorgen er det tidlig opp for å besøke en av skolene som noen av barna på barnehjemmet går på. Det blir spennende.

Laku noc!

Noen glimt fra den første uka

Da var en uke allerede overstått og vi må si vi allerede føler oss godt kjent her i Beograd. Vi har riktignok ikke vært noe særlig ved togstasjonen, men vi har vært overalt ellers. Nå har vi begynt på uke to og høsten har såvidt begynt å snike seg innpå oss. For øyeblikket skal vi fokusere på eksamensoppgaven vår, men før det må vi gi dere der hjemme noen glimt av hvordan livet er her nede i Balkanregionen. Vi kunne skrevet et kjempelangt innlegg om alt vi har opplevd, men vi velger heller å gi dere en liten bildeoppsummering. Enjoy!

Vi skal forresten bli flinkere til å oppdatere litt oftere, så det er bare å følge med. Ha en fortsatt fin tirsdag alle sammen. 🙂